UNRWA og Hamas: anklager, granskinger og grensene for bevisene
2026-10-28 · Norsk (bokmål) · 1145 words
Hvorfor presisjon er avgjørende
Forholdet mellom UNRWA og Hamas er et av de mest omstridte spørsmålene i debatten om humanitær hjelp i Gaza. En grundig fremstilling må skille mellom ulike typer påstander. En ansatt kan ha hatt forbindelser til en væpnet bevegelse, en person kan ha deltatt i et angrep, en væpnet gruppe kan ha brukt en bygning, eller organisasjonens ledelse kan ha kjent til og godkjent virksomheten. Bevis for én av disse situasjonene dokumenterer ikke automatisk de andre. Det ville være galt å behandle tusenvis av ansatte som kollektivt skyldige. Like galt ville det være å avvise alvorlige konkrete funn bare fordi UNRWA har et humanitært formål.
UNRWA som FN-organisasjon
FNs generalforsamling opprettet UNRWA i 1949 for å hjelpe palestinske flyktninger. Organisasjonen driver skoler, helsetilbud, nødhjelp, sosiale tjenester og tiltak for mennesker som trenger husly i Gaza, på Vestbredden, i Jordan, Libanon og Syria. Mange av de ansatte er rekruttert lokalt. Hamas er en palestinsk islamistisk politisk og væpnet bevegelse som har utøvd makt i Gaza siden 2007. Hamas deltok i angrepene mot Israel 7. oktober 2023. EU og USA regner Hamas som en terrororganisasjon. UNRWA har et annet mandat og er ikke som institusjon en del av Hamas, selv om enkelte medarbeideres handlinger er blitt undersøkt.
Påstandene fra israelske myndigheter
I januar 2024 overleverte israelske myndigheter opplysninger til FN om mulig deltakelse fra UNRWA-ansatte i angrepene 7. oktober. CNN omtalte en israelsk etterretningsoppsummering der medarbeidere ble anklaget for blant annet støtte til gisseltaking, logistiske oppgaver og deltakelse i angrepene. Samtidig understreket CNN at journalistene ikke hadde fått se materialet som lå til grunn for oppsummeringen, og at de ikke kunne bekrefte de konkrete påstandene uavhengig. Dette forbeholdet er viktig. Når en stat presenterer et sammendrag av etterretninger, er det dokumentasjon på hva staten påstår, men ikke nødvendigvis endelig bevis for hvert enkelt tilfelle. Reuters og BBC rapporterte også om saken.

Hva FNs egen gransking avdekket
FNs kontor for internt tilsyn, OIOS, undersøkte anklager mot nitten ansatte ved UNRWA. Resultatene ble offentliggjort 5. august 2024. I én sak fant etterforskerne ikke bevis som støttet anklagen. I ni saker var bevisene utilstrekkelige. For de resterende ni personene tydet opplysningene på at de kan ha deltatt i angrepene. UNRWA opplyste at arbeidsforholdene deres skulle avsluttes. Dette er alvorlige administrative funn, og de må omtales tydelig. De er likevel ikke det samme som straffedommer mot samtlige personer. FNs gransking slo heller ikke fast at hele UNRWA som organisasjon deltok i planlegging eller gjennomføring av angrepene.
Funn fra amerikansk tilsyn
I april 2025 publiserte generalinspektøren i USAID en undersøkelsesoppsummering. Kontoret opplyste at det hadde funnet uavhengige bevis som knyttet tre nåværende eller tidligere UNRWA-medarbeidere til angrepene 7. oktober. Ytterligere fjorten nåværende eller tidligere medarbeidere ble knyttet til Hamas. Disse opplysningene er relevante for sikkerhetsvurderinger og ansvar. Samtidig gir den offentlige oppsummeringen ikke full innsikt i alle dokumenter og vitneforklaringer for hvert individ. Tallene kan heller ikke nødvendigvis legges sammen med FNs tall, fordi personer og definisjoner kan overlappe. Det er viktig å undersøke hva som faktisk ble konkludert i hvert enkelt tilfelle.
Tunneler og bruk av bygninger
Det israelske forsvaret meldte i februar 2024 at soldater hadde funnet en Hamas-tunnel under UNRWA-hovedkvarteret i Gaza by. IDF rapporterte også om våpen i bygningen og tekniske forbindelser til underjordisk infrastruktur. I juli 2024 beskrev militæret en operasjon i et område som UNRWA tidligere hadde brukt. Dette er primærkilder til det israelske militærets egne opplysninger og bør undersøkes direkte. Samtidig kommer opplysningene fra en part i krigen. En tunnel under en bygning viser ikke i seg selv hvem som visste om den, eller om ledelsen ga tillatelse til bruken. Slike spørsmål krever egen etterprøving.
Den uavhengige Colonna-rapporten
FN bestilte en separat gjennomgang av hvordan UNRWA ivaretar nøytralitet, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna. Rapporten ble lagt frem i april 2024. Den vurderte kontroll av ansatte, organisasjonens ledelse, undervisningsmateriell, offentlige uttalelser og bygningenes beskyttelse. Gjennomgangen fant at UNRWA hadde et relativt utviklet system for nøytralitet sammenlignet med lignende organisasjoner, men pekte også på svakheter og foreslo betydelige forbedringer. Problemene omfattet blant annet politiske ytringer fra ansatte og enkelte skolematerialer. Rapporten var ikke den samme som etterforskningen av angrepene 7. oktober. Gode regler garanterer ikke perfekt praksis, men feil ved praksisen beviser ikke automatisk organisatorisk samarbeid med Hamas.
Den internasjonale domstolens vurdering
Den 22. oktober 2025 avga Den internasjonale domstolen en rådgivende uttalelse om Israels forpliktelser overfor FN og humanitær virksomhet i okkuperte palestinske områder. Domstolen fant at opplysningene den hadde fått, ikke var tilstrekkelige til å fastslå at UNRWA som organisasjon manglet upartiskhet. Israel hadde heller ikke godtgjort påstanden om at en betydelig del av personalet tilhørte Hamas eller andre væpnede grupper. Domstolen nevnte de ni oppsagte medarbeiderne uttrykkelig, men mente at deres mulige deltakelse ikke var nok til å konkludere mot hele organisasjonen. Denne vurderingen fritar ikke enkeltpersoner fra eventuelt personlig ansvar.

Israels lovgivning og politiske reaksjoner
I oktober 2024 vedtok Knesset lover som begrenset UNRWAs aktivitet i Israel og kontakten mellom israelske myndigheter og organisasjonen. De sentrale begrensningene trådte i kraft i januar 2025. Israel begrunnet dem med sikkerhet og påstander om infiltrering. FN og flere regjeringer advarte om at tiltakene kunne vanskeliggjøre nødvendig hjelp til sivile. I desember 2025 ble lovverket ytterligere skjerpet, blant annet når det gjelder forsyningstjenester og juridiske privilegier. Uenigheten handler derfor ikke bare om etterretningsopplysninger. Den gjelder også internasjonal rett, sikkerhetskontroll og hvem som skal ha ansvar for å levere bistand i en humanitær krise.
Konsekvensene for sivilbefolkningen
I Gaza er mange familier avhengige av medisiner, husly, rent vann, undervisning og andre nødvendige tjenester. En britisk myndighetsvurdering fra september 2026 opplyste at omtrent elleve tusen UNRWA-medarbeidere fortsatt leverte tjenester til befolkningen i Gaza, til tross for omfattende restriksjoner. Mottakere av bistand kan ikke holdes kollektivt ansvarlige for mulig kriminalitet begått av enkeltansatte. Samtidig må også overgrepene mot israelske sivile og gislene tas på alvor. Sikkerhetskontroll og humanitær hjelp er ikke motstridende mål. Ansvarlig politikk forsøker å sikre både individuell ansvarliggjøring og fortsatt tilgang til grunnleggende støtte.
Når tall blir politiske argumenter
Offentlig debatt inneholder store anslag over antall ansatte med mulige forbindelser til Hamas. Men en forbindelse kan bety medlemskap, politisk sympati, familiebånd, etterretningsopplysninger eller faktisk deltakelse i vold. Disse kategoriene kan ikke behandles likt. Leseren bør spørre hvem som har laget et anslag, hvilke kriterier som ble brukt, og om opplysningene er undersøkt uavhengig. UNRWA har avvist brede anslag og vist til at personalelister regelmessig er delt med myndigheter. Israel mener det finnes mer omfattende dokumentasjon. Reuters, CNN, BBC, israelske nyhetsmedier, IDF, FN og Wikipedia kan sammen gi bakgrunn, men de har forskjellige roller og begrensninger.
En balansert konklusjon
Det finnes alvorlige funn om mulig deltakelse i angrep og forbindelser til Hamas hos bestemte nåværende eller tidligere UNRWA-ansatte. Både FN og amerikanske kontrollorganer har offentliggjort konkrete undersøkelser. Israel har dessuten lagt frem opplysninger om tunneler og bruk av bygninger. Den internasjonale domstolen fant likevel ikke tilstrekkelig grunnlag for å erklære hele UNRWA for en partisk organisasjon. Disse ulike konklusjonene kan eksistere samtidig. Veien videre krever åpne undersøkelser, presis kildebruk, beskyttelse av vitner, individuelt ansvar og humanitær omsorg for sivile. Verken kollektiv skyld eller automatisk avvisning av mistanke gir et godt svar.
Kilder og dokumenter
- UN / OIOS (5 Aug 2024)
- UN independent review (Apr 2024)
- International Court of Justice (22 Oct 2025)
- USAID OIG (14 Apr 2025)
- Israel Defense Forces (10 Feb 2024)
- Reuters (5 Aug 2024)
- CNN (30 Jan 2024)
- BBC News (5 Aug 2024)
- The Times of Israel (5 Aug 2024)
- Wikipedia (background)
- UK Government (Sept 2026)
- US Library of Congress (Jan 2026)
